Det avhenger av teknikken. I forskning deles meditasjonsteknikker ofte inn i to brede grupper: meditasjon med fokusert oppmerksomhet (Focused Attention Meditation, FAM) og meditasjon med åpen observasjon (Open Monitoring Meditation, OMM). FAM-teknikker krever at den mediterende retter oppmerksomheten mot et bestemt objekt og holder den der. Dette kan være å observere pusten, andre kroppslige fornemmelser, et mantra eller andre tanke- eller forestillingsobjekter.
For å holde oppmerksomheten der må du kontinuerlig overvåke både din egen oppmerksomhet og distraherende tanker (metakognisjon).
I OMM er fokuset derimot på å observere selve den mentale aktiviteten uten å gripe inn i den. Den mediterende legger merke til hvilke tanker, følelser, impulser, motivasjoner, sanseinntrykk og så videre som oppstår fra øyeblikk til øyeblikk, hvordan de endrer seg, og hvordan de forsvinner igjen. OMM regnes ofte som en mer avansert teknikk enn FAM.1