Hva betyr det å ikke dømme i meditasjon?

Når vi snakker om mindfulness, møter vi ofte tanken om å unngå å dømme så langt som mulig. Tanker, følelser og sanseinntrykk skal observeres uten straks å klassifiseres som gode eller dårlige, behagelige eller ubehagelige. Men dette kan raskt føre til en misforståelse: Plutselig blir selve det å ikke dømme en oppgave vi vil mestre. Kanskje sitter du i meditasjon og oppdager: «Jeg er mye mer rastløs i dag enn i går.» Kort etter følger neste tanke: «Nå har jeg dømt igjen. Jeg gjør det feil.» Dette skaper en motsetning: Vi dømmer oss selv for å ha bedømt noe. Men mindfulness handler om bevisst oppmerksomhet. Det er helt greit å merke at det gikk bedre i går, og merke at du har gjort en vurdering. Det handler om å være åpen for det som er. Gjennom mindfulness kan vi lære å oppfatte og akseptere opplevelsene våre mer bevisst.

Sinnet vårt vurderer hele tiden. I utgangspunktet er dette verken en feil eller et tegn på utilstrekkelig mindfulness. Vurderinger hjelper oss å orientere oss i hverdagen og ta beslutninger. Vi avgjør om vi liker et måltid, hvilke klær som føles riktige i dag, eller om vi heller vil ha en rolig kveld eller gå ut og gjøre noe. Én lyd kan føles behagelig mens en annen plager oss.

Mindfulness ber oss ikke om å slå av denne delen av tenkningen! Det viktige er å legge merke til at en vurdering skjer.

Noen ganger fører likevel vurderinger til at vi mister kontakten med øyeblikket og lukker oss for det. Mindfulness, som krever en åpen holdning til det som skjer, blir da umulig.

Kort sagt: Det handler om å bringe mer bevissthet inn i denne prosessen, noe som i sin tur skaper større åpenhet og aksept.