Mowditate
Default Mode Network, eller DMN, er ikke ett enkelt område i hjernen, men et nettverk av sammenkoblede områder. Disse omfatter deler av den mediale prefrontale hjernebarken og den bakre cingulate hjernebarken.1
Det er fascinerende hva dette nettverket er opptatt av. DMN er blant annet involvert når vi tenker på oss selv, henter frem minner, forestiller oss mulige fremtider eller prøver å forstå andre menneskers tanker og perspektiver.
Historien vi forteller om oss selv
Forbindelsen til selvoppfatning er særlig interessant. En del av tenkningen vår består av en løpende historie om hvem vi er, hva som har skjedd med oss, og hva som kan skje i fremtiden.
Dette er grunnleggende nyttig. Uten denne evnen kunne vi neppe lære av fortiden eller planlegge fremtiden. Men de samme prosessene kan også være involvert i grubling: Én tanke fører til den neste, tidligere situasjoner gjennomspilles igjen og igjen, eller mulige fremtidige problemer foregripes.
Økt eller endret aktivitet og forbindelser i DMN studeres derfor også i forbindelse med psykiske lidelser som depresjon. Det betyr likevel ikke at et aktivt DMN er sykelig, eller at grubling ganske enkelt oppstår fra «for mye DMN».
Tre nettverk som samarbeider
Noe interessant skjer under meditasjon: Tankene dine vandrer, på et tidspunkt oppdager du det, og så retter du oppmerksomheten tilbake.
Default Mode Network er ikke det eneste involverte nettverket. Forenklet sagt er tankevandring forbundet med aktivitet i DMN. Et såkalt saliensnettverk hjelper med å oppdage relevante endringer, som øyeblikket da du oppdager at tankene har vandret. Nettverk for kognitiv kontroll hjelper deg deretter med å rette oppmerksomheten bevisst tilbake.2
Meditasjon kan derfor også ses som et gjentatt samspill mellom ulike hjernenettverk: vandre, oppdage, vende tilbake.
Mindre DMN er ikke automatisk bedre
Hos erfarne mediterende er det funnet forskjeller både i aktiviteten i Default Mode Network og i forbindelsene mellom områdene. Noen studier observerer for eksempel mindre aktivitet i sentrale deler av DMN under bestemte meditasjoner.1
Men dette betyr ikke at meditasjon slår av dette nettverket – og slett ikke at det ville være ønskelig.
DMN utfører viktige funksjoner. Et mer interessant spørsmål kan være om meditasjon endrer hvor fleksibelt vi kan veksle mellom selvrefererende tenkning og oppmerksomhet på opplevelsen her og nå.3
En del av virkningen kan derfor ligge i å oppdage tidligere når vi går oss vill i egne tanker, fremfor å tenke mindre på oss selv.